søndag 25. juli 2010

Stikkingens mangfoldighet


Strikking er en metode eller håndarbeidsteknikk for å lage tekstiler av garn (tråd) ved hjelp av strikkepinner. Strikkingen foregår ved at man har en rekke av garnløkker, kalt masker, på en strikkepinne og bruker en annen strikkepinne til å dra garnet gjennom en maske og derved lage en ny maske på den andre pinnen. Mange forskjellige typer garn, strikkepinner og strikketeknikker kan brukes for å framstille ulike stikkede strukturer som uansett teknikk består av løkker tredd gjennom hverandre. Strikking kan også gjøres på strikkemaskin.

Andre dialektuttrykk for strikking er binding, bunding og spøt, spøting. En kunne fortsatt møte «spøtakjerringer» på torget i Stavanger, som solgte klesplagg fra egen produksjon til litt utpå 1980-tallet[trenger referanse]. Profesjonelle strikkere har gjennomgått en fireårig utdannelse[trenger referanse].

Til tross for at strikketeknikker er kjent og tildels fortsatt i bruk over det meste av verden, synes det som om en i dag regner strikking for en skandinavisk sysselsetting og spesialitet[trenger referanse]. Dette kan henge sammen med at en del spesielle strikkemønstre og -måter, som regnes for avanserte, trolig ble utviklet her. Seksblads- og åttebladsroser kan stamme fra norske bygder

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Koselig om dere legger igjen en kommentar:)